Med utgangspunkt i seks korte “anti-forbruksfilmer” (som med reklamens virkemidler retter et kritisk lys mot denne kommunikasjonsformen og de konsekvensene konsumkulturen har for samfunnet vårt) ble det utformet og gjennomført en flerarmet kampanje ved navnet HANDLEFRI, November 2006. Denne rapporten skal forsøke å redegjøre for hva som var bestanddelene i kampanjen, hvordan den kronologisk ble utformet og gjennomført, hvem som var deltagende i prosessen, samt en evaluering av hva som fungerte og hva som har forbedringspotensiale for framtidig arbeid med prosjektet. Rapporten peker videre på prosjektets andre bestanddeler, og dermed også for Handlefri sitt videre liv.

Filmene ble i utgangspunktet produsert med tanke på en større kampanje der hensikten var å virke holdningsskapende, ved å motivere og inspirere forbrukerne til å reflektere over kjøpsmønstre og konsekvenser av et overdrevent forbruk. Dette gjennom en humoristisk og/ eller positiv vinkling. En av grunntankene var at hvis alle som syntes temaet var vesentlig, synkroniserte arbeidet sitt både i tid og krefter- så kunne en slik idealistisk kampanje få gjennomslagskraft. Kampanjen var ment å fungere på fire ulike plan, og skulle foregå en hel uke, knyttet opp til Kjøpefri dag, 25 nov 2006:

• Distribusjonen av filmene og kampanjemateriell gjennom kommersielle kanaler.
• Distribusjonen av filmene gjennom alternative og offentlige kanaler
• Fokus på prosjektet og tematikken i pressen
• Arrangementer, underholdning stunts og aktivisme tilknyttet tematikken gjenomført av våre samarbeidspartnere og andre eksterne organisasjoner og grupperinger.

MAI-JUNI 2006

Vi som filmskapere og opphavskvinner bak prosjektet, Sara Eliassen og Lilja Ingolfsdottir, ønsket oss en kampanje som inkluderte flere ulike samarbeidspartnere som alle kunne identifisere seg med filmene og som var villige til å angripe temaet fra forskjellige vinkler. Gjennom tidligere samtaler hadde vi møtt stor interesse fra flere organisasjoner, særlig fra Grønn hverdag, men det var først gjennom et felles møte i regi av Forum for utvikling og miljø (ved Anne Solgaard), at grunnlaget for kampanjen ble lagt. De tilstedeværende under møtet hos Forum i juni 2006, var Grønn hverdag, Miljøverndepartementet, Den norske kirke, Naturvernforbundet og Fremtiden i våre hender. Alle de tilstedeværende organisasjonene ønsket å tilslutte seg kampanjen og det ble besluttet at vi skulle møtes like etter sommerferien for videre konkretisering av kampanjearbeidet.

Vi (Sara og Lilja) hadde i forkant av dette møtet jobbet fram flere konkrete visningsavtaler for filmene, i forbindelse med en søknad til Fritt ord om midler til å gjennomføre kampanjen. Heriblant Capa kinoreklamer, som ga oss tilsagn om visning av filmene på alle landets kinoer i reklamefilmbolkene en hel uke, og JCDecaux, som garanterte oss kontinuerlig visning en uke på deres flytogsskjermer. I begge tilfellene var visningene gratis mot et minimum i streaming kostnader.

På forsommeren 2006, begynte også andre deler av prosjektet å ta form. I forbindelse med vårt møte i Forum for utvikling og miljø, ble vi også satt i kontakt med prosjektleder for Consumer Citizenship Network, Victoria Thoresen. Dette førte til at vi ble invitert til en internasjonal konferanse på Hamar om bærekraftig forbruk, hvor filmene ble vist og prosjektet presentert. Flere utenlandske organisasjoner viste stor interesse for prosjektet, og videre arbeid med dette videreføres i løpet av høsten 2007/ våren 2008.

Som et ledd i kampanjen var tanken at filmene også hadde potensiale til å inngå som en del av tverrfaglig undervisning i ungdomskolen og på videregående skole. Vi fikk innvilget en søknad om midler til utvikling av et undervisningsopplegg for Den kulturelle skolesekken hos Norsk Filminstitutt februar 2006. Dette førte til at vi deltok på en konferanse for alle fylkeskommunene i Lillehammer, våren 2006, der undervisningsopplegget ble presentert. På bakgrunn av dette ble vi oppfordret til å dra på turné i både Oslo og Akershus fylkeskommune, hvilket vi gjennomførte høsten 2006. Vi fikk også tilbud fra Norsk filminstitutt om å produsere en DVD med filmene for distribusjon til skoler, biblioteker, og for filmbutikken på Filmens hus/ Norsk filminstitutts hjemmeside.

JULI-AUGUST 2006

I løpet av sommeren 2006, ble mye av tiden brukt til å ferdigstille alle filmene, og de ferdige filmene ble vist som kortfilmer i ulike sammenhenger. Kaste her, kaste selv ble vist under ”Superkort-konkurransen” (kortfilmfestivalen i Grimstad), og fikk som en av vinnerne en ukes visning på alle Oslokinoer i august. Alle filmene ble også vist som forfilmer ved Haugesund internasjonale filmfestival 2006, med unntak av Not worth it - Glow og Shine som ble vist på samme festival i 2005. Det lille ekstra ble vist på NRK i forbindelse med filmpolitiets nettbaserte filmkonkurranse 2006 og i denne sammenheng ble det snakket om prosjektet og tematikken i et intervju med filmpolitiet på NRK P3. Filmen Not worth it - Shine ble vist i samme konkurranse våren 2005.

AUGUST 2006

Mot slutten av sommeren 2006 ble det holdt et nytt møte om kampanjen, der alle organisasjonene fra møtet hos Forum var representert. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for prosjektet, bestående av Grønn hverdag, Fremtiden i våre hender, Naturvernforbundet og Den norske kirke. Alle kjerneorganisasjonene forpliktet seg på dette møtet til å bidra med ulike beløp (se budsjett) slik at Sara og Lilja kunne ansettes som kampanjens prosjektledere. Prosjektets økonomi skulle forvaltes av Grønn Hverdag. Utover finansiering til prosjektet, skulle hver av organisasjonene bidra med minimum to aktiviteter i forbindelse med temaet i løpet av kampanjeuken, og alle skulle bidra med det de hadde mulighet til av praktisk hjelp for avviklingen av kampanjen. Følgelig fikk prosjektlederne kontorplass hos Grønn hverdag. Organisasjonene fikk på sin side rettigheter til fri bruk av filmene internt og på deres websider, samt i forbindelse med undervisning og til undervisningsmateriell. Det ble bestemt at arbeidsgruppen skulle utarbeide kampanjen i fellesskap, gjennom fellesmøter hver mandag og jevnlig oppdatering fra prosjektlederne. Kampanjeuken ble satt til 17.-25.november, der uka ville kuliminere i Kjøpefri dag.

Det ble bestemt at filmene skulle avsluttes med en webadresse som også skulle være kampanjens navn og felles avsender. Websiden skulle inneholde informasjon om alle samarbeidsorganisasjonene, tekst tilknyttet tematikken, forslag til løsninger med hensyn til bevisst forbruk, visning av filmene og annet relevant materiale. Etter flere kreative møter med bla. tekstforfattere fra reklamebransjen og flere runder i arbeidsgruppa, ble det bestemt at kampanjen og websiden skulle hete www.handlefri.no. Web-siden skulle lanseres 17.november 2006, som et startskudd for kampanjeuka. Websiden skulle utformes i samarbeid med eventbyrået Medvind, og skulle være et sted som kunne eksistere også etter kampanjen. Vi engasjerte en frivillig designer til å lage logoen til Handlefri, hvilket også fungerer som en animert vignett etter alle filmene.

SEPTEMBER-NOVEMBER 2006

Som prosjektledere hadde Sara og Lilja det overordnede ansvaret for kampanjen. Våre arbeidsoppgaver gikk hovedsaklig ut på å jobbe frem maksimal distribusjon av filmene og øvrig kampanjemateriell, tilsetting av nye stabsmedlemmer, innhente/ søke ytterligere finansieringskilder, verve nye samarbeidspartnere og holde arbeidsgruppa oppdatert. Dette i tillegg til utforming av kampanjen visuelt, samt videreutvikle det innholdsmessige materialet til web-siden i samarbeid med arbeidsgruppa. Arbeidet startet for fullt i begynnelsen av september.

Økonomi og nye samarbeidspartnere

I september ble det klart at Fritt ord innvilget søknaden om midler til kampanjen, og vi var nå et godt stykke på vei mot det minimumsbudsjettet vi hadde satt opp for en realistisk gjennomføring av Handlefri. Vi fortsatte arbeidet med å appellere til ulike grupper og organisasjoner som kunne ha utbytte av, samt være gode bidragsytere til kampanjen. I løpet av høsten sluttet følgende organisasjoner/ stiftelser seg til prosjektet: Etisk forbruk, Stiftelsen Idebanken, Grip, Fortidsminneforeningen, Redd barna Press, Norges speiderforbund og Oslo Ren. Loop, Forbrukerrådet, Miljømerke Svanen, Oslo Kommune og Fond for lyd og bilde, støttet kampanjen finansielt, uten å tilslutte seg prosjektet noe videre. Vi utviklet også flere søknader, og var i dialog med en rekke potensielle samarbeidspartnere, fond og private investorer som dessverre uteble når kampanjen begynte å ta form. (Se budsjett og regnskap for fullstendig oversikt)

Nasjonal distribusjon av filmene

Vi merket fort at ambisjonene våre vokste seg større enn hva vi hadde av kapasitet, og bestemte oss for at spredningen av filmene skulle være det viktigste elementet i kampanjen. Målet var å få vist filmene mest mulig i den gjeldende uken, og da særlig i de kommersielle kanalene der vi anså effekten som sterkest. Følgende oppsøkte vi TV2 både redaksjonelt, gjennom markedsavdelingen og tilslutt via forhenværende adm. Dir. Kåre Valebrokk. Dette for å oppnå tilsvarende visningsavtale som hos Capa og JCDecaux. Etter mye arbeid og lange møter viste dette seg som en umulighet. Etter flere møter og samtaler med Grønn hverdag og Miljøverndepartementets Elisabet Molander, innvilget MD en søknad om støtte spesifisert til ovennevnte formål. Handlefri kjøpte dermed kampanjeplass for en redigert versjon av Det lille ekstra, og de fem andre filmene ble vist som billigere nattspots. Det lille ekstra ble vist på TV2 i kampanjeperioden for 1,25 mill seere. TV3 og TV Norge ble også kontaktet uten at det ga kommersielle visningsresultater for filmene. Endel redaksjonell dekning av prosjektet og visning av filmene i redaksjonell sammenheng, ble det allikevel under selve kampanjeuken.

Videre ønsket vi distribusjon av filmene på store og små skjermer i bybildet, og startet en storstilt kartleggingsprosess av mulighetene og innledet en offensiv mot innehavere av ulike kommersielle skjermer i Oslo. Urban view ga oss gratis visningsplass av filmene på storskjerm inne på Oslo City i kontinuerlig loop under hele kampanjeuka, mens JCDecaux ga oss utvidet visningsplass på storskjermer i byen. Vi var i dialog med Clear Channel over lengre tid om mulige distribusjonsmuligheter, men fikk til slutt avslag da de hadde problemer med kampanjens budskap. En av filmene fikk jevnlig visning på storskjermen utenfor Byporten og via kulturformidleren Mesen ble filmene vist på en stor plasmaskjerm inne på Oslo S, samt at det ble montert et enormt seil med bilde fra en av filmene like over nedgangen til t-banen. Også Oslo Sporveier viste velvilje i forbindelse med kampanjen og ga tillatelse til visning av filmene via projektorer på vegger nede i T-banesystemet. Flere private aktører, som frisørsalonger, elektronikkbutikker etc. sa seg også villige til å vise filmene i loop på deres vindusskjermer under den gjeldende kampanjeuka.

I perioden 4 nov-31 des 2006, arrangerte Stenersenmuséet fotoutstillingen Alfa Omega av fotografen Knut Bry, som omhandlet dagens konsumkultur. I denne sammenhengen ble filmene vist i loop, integrert i utstillingen som helhet, under hele perioden.

Handlefris falske annonser og synliggjøring av web-adressen

I tillegg til at filmene skulle vises gjennom ulike landsdekkende kanaler ønsket vi også å fronte webadressen Handlefri.no, ved å infiltrere gatebildet i Oslo, samt magasiner og landsdekkende presse, med falske reklameannonser. Medvind laget flere ulike annonser med bilder fra filmene og web-adressen som undertekst. Vi kontaktet en rekke livstilsmagasiner, ukesaviser, dagspresse og ulike forlagshus, for å oppnå gratis annonseplass, og både helsides og halvsides annonser kom på trykk, i løpet av eller opp mot kampanjeuken, følgende steder: Spirit, NO, Klassekampen, Morgenbladet, Le Monde Diplomatique, Kreativt Forum på nett, Dagbladet, (i klimabilaget til Framtiden i våre hender), og på forsiden av Redd barna Press sitt falske damemagasin som de distribuerte i en rekke bladkiosker i hovedstaden. Vi kontaktet mange ekte dameblader angående annonseplass og redaksjonelle saker, men med unntak av Femina.no uteble dessverre de fleste av dem.

Etter nye forhandlinger med JCDecaux, kjøpte vi etterhvert også rabbatert reklameplass på 20 boards i Oslos byrom. Her figurerte de samme annonsene våre i større format, og vi trykket i tillegg opp ca.200 store og små plakater som vi hang opp på strategiske plasser i Oslo. I tillegg til dette trykket organisasjonene opp egne plakater fra filmene, som lokallag distribuerte på landsbasis. Vi fikk også forhandlet fram en veldig god avtale med Kort Sagt, som resulterte i at vi fikk trykket opp postkort av annonsene våre, med webadressen og et enkelt reflekterende spørsmål om overforbruk på baksiden. 45 000 postkort ble distribuert av Kort Sagt til kaféer og utesteder over hele landet i to uker opp mot Kjøpefri dag, mens arbeidsgruppa selv skulle distribuere 30 000 postkort.

I tillegg til visuellt kampanjemateriell, ble det i samarbeid med miljømerket Svanen, også laget lydspots som profilerte Handlefri og tematikken. Disse ”lydreklamene” ble spilt i over 1488 kjøpesentra og butikker, for tilsammen 1,3 mill mennesker i kampanjeperioden.

T-skjorter med Handlefris logo ble også trykket opp og utdelt til strategiske og kjente personer, heriblant Siri Kalvig, Johan Golden og Knut Nærum. (Den eneste vi med sikkerhet kan si at har vist seg som en ambassadør for prosjektet i denne sammenhengen, er Knut Nærum, som hadde på seg t-skjorten i Nytt på Nytt, fredag 24.november 2006.) Vi gjorde også et tappert forsøk på å plassere t-skjorten på Jonas Gahr Støre på Skavlan samme kveld, men hans politiske rådgiver avslo i siste øyeblikk…

Handlefris Organisasjon

Etterhvert som vi nærmet oss kampanjestart, så vi at vi stadig fikk mindre kapasitet og derfor ikke hadde muligheten til å bl.a oppdatere og følge opp arbeidsgruppa eller ha fullstendig oversikt over prosjektets logistikk og teknologi. Vi tok derfor en avgjørelse om å utvide staben. Vi fikk med oss et knippe frivillige medarbeidere, samt at vi ansatte en prosjektkoordinator, Gunvor Bottheim, som kunne samle trådene og oppdatere alle involverte. Ettersom flere visningsavtaler falt på plass i ulike kanaler, hadde vi også behov for mange ulike formater og versjoner av filmene. Vi engasjerte en teknisk ansvarlig til prosjektet, som skulle sørge for at filmene kunne vises med/uten lyd, i tekstede versjoner, filmene i loop, redigert versjon for TV2, satelittversjoner for Capa etc. Etterhvert som vi nærmet oss midten av november, ansatte vi også en presseansvarlig, som skulle ta seg av alle pressemeldinger, og kontakte ulike media på strategiske tidspunkt. Flere frivillige medarbeidere sluttet seg suksessivt til Handlefri-prosjektet, og utgjorde etterhvert prosjektets fotsoldater og Handlefris alternative arbeidsgruppe.

Aktivisme, arrangementer og stunts

Sammen med distribusjon av filmene og falske annonser, ønsket vi også å gjøre temaet synlig gjennom ulike arrangementer og aktivistiske stunts. I tillegg til organisasjonene, ønsket vi å tilknytte oss grupperinger og kreatører som kunne bidra til prosjektet på alternative måter, for å gjøre kampanjen Handlefri så flerarmet som mulig.

• Handlingsrom: Vi tilknyttet oss to kunstkuratorer, Kristine Jærn Pilgaard og Nora Ceciliedatter Nerdrum, som ble prosjektledere for kunstprosjektet Handlingsrom, en utstilling rundt temaet ”kommersialiseringen av våre liv”. I et tomt butikklokale i Operapassasjen i Oslo, ble etablerte og uetablerte, norske og internasjonale kunstnere, invitert til å tolke temaet, med eksisterende eller nye verker. Av kunstnere, kan nevnes eksempelvis: Banksy, Pushwagner, Knut Bry og elever fra Einar Granums kunstskole. Sistnevnte kunstskole bidro også til mye av den praktiske gjennomføringen av utstillingen. Både kulturminister Trond Giske og miljøvernminister Helen Bjørnøy besøkte utstillingen i løpet av uken, som fikk god pressedekning
• Søppelinstallasjon: Thomas Martinsen fikk tillatelse av Oslo kommune til å lage en stor kunstinstallasjon av søppel på Olaf Ryes plass, på Grunerløkka. Filmene gikk i loop, på 5-6 skjermer utplassert blant søppelet.
• Natt-aktivistene: Vi kom i dialog med ulike grupperinger, som ønsket å uttrykke sin misnøye rundt kommersialisering av byrommet på forskjellige måter, og som tok tak i temaet på eget initiativ. De siste dagene fram mot Kjøpefri dag, fant vi om morgenen reklameboards rundt i Oslo by, dekket over av plakater, bl.a med ordet ”reklamepause”. På Olaf Ryes plass var trærne fyllt av barnetegninger som handlet om overforbruk, og plakater signert The Pink Army var å finne rundt i byen, med sitater fra kjente verk som omhandlet kommersialisering. Mannskoret Vom fylte også Oslos kjøpesentre med antishoppingsang gjennom hele Kjøpefri dag.
• Bergens-aktivistene: En egen gruppering i Bergen gjorde tilsvarende med reklameskilt/boards i Bergen, samt organiserte demonstrasjonstog i bergen sentrum på Kjøpefri dag.

Andre arrangementer, som våre kulturelle samarbeidspartnere sørget for i løpet av kampanjeuken:

• Oslo Dokumentarkino ønsket å vie en kveld til Handlefri, og viste den samfunnskritiske filmen Surplus, en film om globalisering og overforbruk. Her ble Handlefris egne filmer vist som forfilmer, og etter filmene fulgte en presentasjon av Handlefri som prosjekt, samt en diskusjon rundt tema.
• Debattkveld på Parkteatret: I regi av Naturvernforbundets Christine Sandemann, ble det arrangert en debatt med tittelen: ”Blir vi terrorisert til å forbruke?”. I forkant av debatten, var det visning av Handlefri-filmene, samt dokumentaren ”The Check Dream”. Debattpanelet bestod bl.a. av Bent Sofus Tranøy (UiO), Karl Georg Høyer (HiO), Vera Kvaal, Mai Simonsen (Belu Water), Cathrine Delhi (PUG-STORE). Ordstyrer: Elin Boassen
• Shoppingkåseri på Caféteatret: I samarbeid med Handlefri, arrangerte caféteatret en lørdagsmatiné på Kjøpefri dag, der Thomas Hylland Eriksen kåserte rundt menneskets verdier og de valg vi gjør som konsumenter. Kåseriet var basert på Handlefrifilmene og disse ble brukt som ”reklamepauser” i Kåseriet. Matinéen ble avsluttet med et vakkert pianostykke til ettertanke.

De tilsluttede organisasjonene bidro også med en rekke aktiviteter under kampanje-uka:

• Redd Barna Press, laget et falsk kvinnemagasin, med et bilde fra Handlefris filmer på forsiden, som de plasserte ut i magasinhyllene i mange storkiosker rundt i Oslo.
• Framtiden i våre hender koordinerte som vanlig Kjøpefri dag, og gjorde i denne forbindelse et shoppingposestunt flere dager i forveien, som fikk god mediedekning. På selve Kjøpefri dag arrangerte de flere ulike stunts, blant annet ved å ha en spåkone-stasjon på Egertorget, som spådde forbipasserendes grønne framtid.
• Grønn hverdag lanserte G-pillen, den grønne pillen, noen dager i forkant av Kjøpefri dag, både med annonser i avisene og ved at Marthe Inga Thorkildsen svelget sin første reseptfrie grønne pille. I tillegg til dette hadde de gavekortverksted rundt i landet,
• Changemaker arrangerte ”julehopping” istedenfor juleshopping på Universitetet i Oslo og Fortidsminneforeningen arrangerte skumringskonserter, byvandring uten shopping i Bergen og søppeldebatt på Arkitekthøyskolen i Oslo.
• Flere ildsjeler fra Den norske kirke deltok flere steder i lokale markeringer, og Handlefri ble satt på dagsorden i “kirkens storting", Kirkemøtet, på Øyer i tiden 13.-19.november. I forbindelse med at Den norske kirke siden Kirkemøtet 1996 har hatt et løpende engasjement for miljø, forbruk og rettferd, ble det informert om kampanjen på forskjellige måter.
  Filmene ble vist flere ganger på storskjerm i plenumssalen mellom behandlingen av sakene. Det ble avholdt en pressekonferanse med bl.a. biskop Odd Bondevik og flere unge delegater om tema miljø og forbruk den 17.november, på kampanjens startdag.
  Det var en stand med materiell om kampanjen og annet "Forbruk og rettferd"s materiell under hele kirkemøtet. Postkort fra kampanjen og gavekort fra Grønn Hverdag ble delt ut.

I tillegg til dette, arrangerte organisasjonenes lokallag en rekke andre stunts på landsbasis og alle hadde ulike stands på Kjøpefri dag. Vi har hverken plass til å beskrive alle de ulike arrangementene eller den fulle oversikten over hva alle lokallagene gjorde i perioden for å sette konsumkulturen på agendaen.

Vi var også i kontakt med en rekke andre grupperinger og kulturelle aktører, for å igangsette ulike prosjekter som vi dessverre ikke hadde kapasitet til å ta videre. Et underprosjekt av Handlefri som vi brukte veldig mye tid og energi på, men som dessverre aldri ble noe av, var produksjonen av et dataspill, som skulle ligge på nettsiden. Spillidéen var et dating-spørrespill, basert på etiske forbruksspørsmål, og ble utviklet i samarbeid med online gaming firmaet Rayon. Vi var alle klare til å gå i produksjon, men fikk dessverre avslag fra Filmfondet. Prosjektet ble dermed aldri igangsatt, men spillkonseptet er ferdig utviklet og tilgjengelig for produksjon dersom noen skulle ønske å ta dette videre.

I ukene opp mot kampanjeuken, ble arbeidet betydelig trappet opp, og programmet ekspanderte. Det ble jobbet med å lage flere ulike arrangementer, få konkretisert og ekspandert visningsavtaler, legge taktikker for møte av pressen…Og tilslutt, kom 17.november, startskuddet for kampanjen.

HVOR BLE FILMENE VIST UNDER KAMPANJEN

Uken åpnet med DVD-slipp fra Norsk Filminstitutt, fredag 17.november. I samarbeid med NFI, ble det arrangert en lansering på Filmens hus, der Lilja og Sara viste de seks filmene og presenterte ukens kommende arrangementer og filmvisninger. Arne Berggren kåserte rundt tema og Medvind lanserte hjemmesiden, Handlefri.no. Alle prosjektets samarbeidspartnere var invitert og Tancred kino var fyllt godt opp av gjester og skoleelever.

Fra 17.november begynte dermed filmene å vises, gjennom kommersielle og alternative kanaler:

• TV2: Det lille ekstra ble vist for 1,25 mill seere, mens de resterende fem filmene ble vist en gang hver på kveldstid
• Capas reklamefilmbolk, på alle capa-kinoer over hele landet. (17-25.nov.)
• Media Direct Norge: Filmene ble også vist i reklamefilmbolkene til Media Direct, i visse kinoer i Norge (Capas konkurrent, med betydelig mindre markedsandeler)
• NRK barneTV – fem visninger av Kaste her, kaste selv
• JCDecaux´ flytogskjermer, her ble filmene vist tekstet uten lyd. Filmene ble vist 57 ganger per flytog, på alle togene, tilsammen 513 visninger. (20-26 nov.)
• JCDecaux´ fire storskjermer på Nydalen t-bane stasjon. 300 ganger daglig (17-25.nov.)
• Oslo City: Innvendig storskjerm, filmene Baklengs shopping og Drømmen om jul i i loop. (17-25.nov.)
• Byporten: Utvendig storskjerm, alle filmene i loop. (17-25.nov.)
• Dagbladet nett-TV: Filmene Drømmen om jul og Kaste her, kaste selv, har eksempelvis blitt vist henholdsvis 20965 og 24459 ganger på Dagbladet.no.
• Aftenposten nett-TV
• Stenersenmuséet, i sammenheng med Fotograf Knut Brys utstilling om konsumkulturen (18-26. november)
• TV-skjermer i TV/Elektronikk-butikker, frisørsalonger og andre reklameskjermer i div. butikker i shoppingstrøk i Oslo. (Antallet er uvisst, men ca. 200 tekstede DVD´er ble utdelt.)
• T-banestasjoner i Oslo (manuell projeksjon med projektor, utplassert på strategiske plasser i morgenrushet på Kjøpefri dag.)
• Internt på alle TV-skjermene hos Nordea
• NRKs internnett
• Volapuk (alternativt kulturhus): kulturarrangement på Kjøpefri dag
• Galleri Galuzin: på en filmklubbkveld i forkant av Kjøpefri dag
• Youtube.com: Filmene ble lagt ut 17.november, og ble i perioden sett 3515 ganger
• Filmene var også ute på alle de tilsluttede organisasjonenes nettsider i perioden. I tillegg til dette, viste også organisasjonene filmene gjennom lokallagene sine i ulike deler av landet. Av disse visningene, kan noen nevnes: Grønn hverdag viste filmene på Grønt inspirasjonssenter i Oslo, samt i en utstilling om tema i gågaten i Fredrikstad. Utstillingen vedvarte hele kampanjeuka. Filmene ble også vist av organisasjonene i andre sammenhenger, som vi foreløpig ikke har total oversikt over.

Media og redaksjonell dekning av Handlefri

En stor del av prosjektets mål var stor medieeksponering. Dette ble blant annet oppnådd gjennom redaksjonell dekning i TV- og radiokanaler, og i de store riksavisene i tillegg til et høyt antall artikler i lokalaviser knyttet opp til Kjøpefri dag. Prosjektet hadde som nevnt en presseansvarlig, men også Lilja, Sara og Gunvor bidro den siste uka, for å tiltrekke presse til prosjektet. Særlig var vi i en lang og tidkrevende dialog med redaksjonen i Skavlan Først og Sist, etter å ha fått en uformell invitasjon til programmet tidlig i september 2006. Dessverre ombestemte redaksjonen seg i siste øyeblikk med begrunnelsen om at temaet ble for alvorlig. Men heldigvis fikk vi en god del annen redaksjonell dekning, både i NRK og i de kommersielle TV-kanalene.

• Handlefri var gjester i God Morgen Norge, Frokost-TV, og Oslo-TV, og programmene viste filmene i denne sammenhengen
• NRK barne-TV viste Kaste her… fem ganger i løpet av uken, i ettermiddagsflaten mellom 16-17, og TV Vestfold viste filmene i forbindelse med en reportasje om forbruk.
• TV Norge laget en lengre reportasje om Handlefri på Kjøpefri dag, der de besøkte Handlingsrom og søppelinstallasjonen på Olaf Ryes plass.

Også aviser og blader dekket prosjektet, heriblandt: Dagbladet Nett, VG, Aftenposten, Dagsavisen, Klassekampen, Vårt land, BA, Nordlys, Universitas, Spirit, Femina, Ny Tid (artikkel om tema av Erling Dokk Holm). I tillegg til dette ble det laget en sak fra NTB, rundt en frokostsamtale Grønn hverdag arrangerte med Thomas Hylland Eriksen, Grønn hverdag og Handlefri. Denne saken ble tatt i bruk av mange ulike lokallaviser i Norge. Også organisasjonenes egne arrangementer tiltrakk seg mye presse, som vi ikke har nevnt i denne rapporten.

Følgende radiokanaler dekket prosjektet: P4, Kanal24, NRK Alltid Nyheter, NRK P2- Kulturnytt, NRK P3, Radio Nova.

Vi anså oss som relativt førnøyd med mediedekningen prosjektet fikk, men kunne alltids ha ønsket oss mer. Særlig hadde vi håpet på at ulike media skulle følge opp temaet bedre i kjølvann av kampanjen.

EVALUERING AV HANDLEFRI SOM KAMPANJE

I grove trekk, må det sies at vi er veldig fornøyde med alt Handlefri fikk gjennomført i denne perioden. Vi ønsket å gjøre det omfangsrikt, noe det også ble, takket være et knippe dyktige ildsjeler og god støtte fra mange hold. Allerede fra kampanjens grunnstamme ble utformet, hadde vi (Sara og Lilja) særdeles høye ambisjoner om kampanjens mål, omfang og slagkraft. Dette gjorde at vi hele veien jobbet hardt og til tider langt over evne og egne begrensninger. På mange måter var denne drivkraften noe av det som gjorde prosjektet mulig å gjennomføre, men det hadde også sine negative aspekter. Ved å favne over mer enn vi kunne mestre, ble vi ofte liggende bakpå, med utallige ugjorte oppgaver. Vi tok oss litt for sjelden tid til å stoppe opp, evaluere og få overblikk, for å legge en strategisk plan for veien videre. Dette kunne nok innimellom føre til at vi ikke alltid tok de riktige valgene, og at prioriteringer ble påvirket av nuets sneversynthet. Denne situasjon bedret seg betraktelig etter at vi utvidet staben vår, et grep vi helt klart burde ha tatt tidligere i prosessen. I perioden opp mot selve kampanjen, begynte oversikten imidlertid å komme tilbake- og vi gikk inn i kampanjeuka med høye ambisjoner og mange planer, som vi fikk gjennomført i samarbeid med alle involverte parter.

Vi lærte mye av vårt møte med pressen. Stort sett overvurderte vi nok pressens interesse for et prosjekt som Handlefri. Selvom prosjektet var særegent i sin form og med en veldig aktuell tematikk, var det likevel vanskeligere enn vi hadde trodd å engasjere media. Dette var nok også et resultat av at vi ofte ble liggende litt bakpå og ikke fikk lagt opp en strategisk presseplan i tide. Til tross for denne læringen, er vi uansett svært fornøyde med medieoppsluttningen prosjektet fikk. I ettertid, ser vi også at vi burde satset mer på nettdistribusjon av filmene. Vi konsentrerte oss hovedsaklig om de mer tradisjonelle kanalene, men burde ha alliert oss med nett-kompetente personer, og distribusjonen burde i større grad skjedd via nett, epost og mobiltelefoner.

Tross de kritikkverdige aspektene ved prosjektets gjennomføring, skal det sies at vi som prosjektledere er veldig fornøyde med utformingen av Handlefri i sin helhet. Det at vi stadig strakk strikken lenger enn vi selv trodde var mulig, gjorde også at prosjektet fikk forgreninger i mange ulike retninger og dermed et utrolig stort nedslagsfelt. Vi opplevde det som veldig positivt at vi fikk samlet organisasjonene rundt Handlefri som sak, tross litt ulik vinkling til tematikken. Vi tror også at Handlefri-prosjektet hjalp Kjøpefri dag til å få mye og fornyet oppmerksomhet, hvilket kan være et løft for bevisstheten rundt fremtidige kjøpefrie dager. Vi får stadig bekreftet at Handlefri var et nødvendig og etterlengtet intiativ, da vi kontinuerlig får positive tilbakemeldinger og henvendelser angående prosjektets videre liv.

HANDLEFRIS VIDERE LIV

Prosjektets arbeidsgruppe hadde et møte i midten av september 2007, hvor det ble diskutert hvilke muligheter som fantes for å fronte tematikken påny, i november 2007. Av økonomiske og praktiske årsaker er det innlysende at dette ikke vil kunne skje gjennom en like stor og landsomfattende kampanje som i 2006. Vi forsøkte likevel å komme frem til enkle løsninger som igjen kunne sette tematikken og filmene på dagsorden. Det kom klart frem at organisasjonene ville fortsette å vise filmene i ulike sammenhenger og at det i forbindelse med Kjøpefri dag var en mulig åpning for distribusjon av filmene på bl.a. VG-nett. Det ble også klart at det i denne omgang er organisasjonene som hovedsaklig står for prosjektets videre liv og ytterligere distribusjon av filmene rundt og opp mot Kjøpefri dag 2007.

Lilja og Sara følger opp alle hendvendelser om visning av filmene i ulike fora. Heriblant kan det nevnes at Folkemuseet viser filmene i sin utstilling “Ingenting forsvinner”, frem til desember 2007. Deichman hovedbibliotek ønsker å vise filmene i sitt kinotek og lage en markering i forbindelse med Kjøpefri dag 2007. Norsk filminstitutt og filmbutikken fortsetter å distribuere filmene på landsbasis, og vi får også stadig hendvendelser om visning av filmene ved ulike seminarer og høyskoler rundt i landet.

Vi jobber fortsatt med å involvere flere relevante organisasjoner som kan bringe prosjektet og arbeidet med tematikken videre. Organisasjoner formelt tilsluttet prosjektet, idag: Grønn hverdag (Nina Bugge), Framtiden i våre hender (Karin Leffler), Den norske kirke (Hans Jurgen Schorre), Naturvernforbrundet, Forum for utvikling og miljø, Etisk forbruk, Redd Barna Press, Idébanken, Norges speiderforbund, Fortidsminneforeningen.

Handlefri i undervisning

En av de mest effektive måtene vi som tidligere prosjektledere for prosjektet Handlefri 2006 bringer prosjektet og temaet videre på, skjer i disse dager og vil fortsette å skje i framtiden, gjennom undervisning. Som nevnt innledningsvis, begynte vi våren 2006 et parallellt arbeid med å utvikle undervisningsopplegg for ungdomsskolene rundt prosjektets tematikk og filmer, og ble invitert av flere fylkeskommuner til å turnere ungdomsskoler med dette opplegget. Høsten 2006, reiste vi to uker til ungdomsskoler i Oslo og Akershus, i regi av den kulturelle skolesekken. Med et undervisningsopplegg rundt temaet og visning av filmene med påfølgende idéutviklingsworkshop, gikk vi i dialog med elevene om temaet overforbruk- og reklamens påvirkning. Vi møtte bevisste unge mennesker med holdninger til temaet, og dette arbeidet videreføres nå, høsten 2007. Vi har akkurat avsluttet en ny turné i Akershus og Oppland fylkeskommune. Enkelte av organisasjonene tilsluttet prosjektet, ønsker også selv å lage egne undervisningsopplegg rundt temaet forbruk og miljø der filmene inngår, og arbeidet med dette videreføres i 2008. Vi fortsetter å turnere ungdomsskoler i januar 2008, og har i denne forbindelse fått en forespørsel av NRK Super om å utvikle et større konsept, der prosjektet dokumenteres av NRK og hvor vi inviterer noen av elevene til å filmatisere sine egne ideer i samarbeid med NRK. Dette skal vises i NRK3s sendeflate for barn: NRK Super.

Til sist kan det nevnes at vi fortiden jobber med å oppdatere og relansere websiden handlefri.no. Websiden antas å være 100 % oppdatert i løpet av oktober/november 2007. Her vil det være mulig å finne utdypet informasjon tilknyttet temaet (med linker, artikler etc). Man vil kunne se og lese prosjektets historikk i bilder og tekst, samt se prosjektets motivasjon gjennom tanker, tall og statistikker. På websiden vil man også kunne se filmene, og lese om nye arrangementer som tilknyttes prosjektet Handlefri. Det utarbeides fortiden også en “bakomfilm” basert på videomateriale fra både filmproduksjon og kampanje. Den vil også bli å finne på websiden, som en inspierernde guide til andre igangsettere av lignende prosjekter.

Lilja Ingolfsdottir og Sara Eliassen, oktober 2007.